MISJONSBEVEGELSEN I NORGE



De internasjonale strømningene for misjon kom også til Norge, og inspirerte både enkeltpersoner og misjonsbevegelser:


Lars Skrefsrud – en norsk pionermisjonær

På Botsfengslet i Oslo satt en ung gutt og hadde det vondt. Han hadde hatt problemer med alkohol og det førte ham ut på en kriminell løpebane. Nå var han dømt til fire års fengsel for flere til dels grove tyverier. I to år nå hadde han sittet i fengselscellen og kjempet med egne tanker og med sitt forhold til Gud. Han hadde brakt skam over sin familie, og ikke minst seg selv. Ville han bli tilgitt av dem som stod ham nær, og ville Gud tilgi ham? Moren hadde under oppveksten hans på en husmannsplass i Gudbrandsdalen, vært spesielt opptatt av at barna måtte følge Guds ord.

Men så skjer det noe underlig i fengselscellen. Lars Skrefsrud(1840-1910), som var ungdommens navn, fikk en plutselig opplevelse av at Jesus kom til ham der han satt. Han kjente seg tilgitt og fikk fred i hjertet. Opplevelsen forandret livet hans. Like etter kom han over en bok om en ung svensk husmannsgutt som fikk kall til å bli misjonær.

«Jeg leste denne fortellingen minst hundre ganger», fortalte han seinere. Boken inspirerte ham selv til å arbeide med misjonærkallet.

Historien om Lars Skrefsrud, husmannsgutten og straffangen som ble en av Norges mest kjente misjonærer, er både spennende og dramatisk. I fengselet i Oslo brukte Skrefsrud resten av soningstiden sin godt. Han fikk hjelp til å begynne å lære engelsk, tysk og fransk. Noe senere begynte han også å studere både gresk og hebraisk. Slik kunne han lese Bibelen, boken han satte høyest, på originalspråkene.

Da Skrefsrud ble løslatt fra fengselet i 1861, fortsatte misjonskallet å arbeide i ham. Skulle han bli misjonær, måtte han ha utdanning. Han reiste til Misjonsskolen i Stavanger. Der kjente de til bakgrunnen hans, likeledes visste de at han var en svært begavet ungdom. På grunn av at Skrefsrud hadde vært i fengsel, våget de ikke å satse på ham.

Skrefsrud gav ikke opp og høsten 1862 reiste han til Tyskland for å søke seg inn på en misjonsskole der. Noen kristne venner i Stavanger gav ham pengehjelp til reisen. I Berlin møtte Skrefsrud det danske ekteparet Caroline og Hans Peter Børresen. De holdt på med misjonærforberedelser, og hjalp Skrefsrud til å komme i kontakt med en tysk misjonsorganisasjon, Gossnermisjonen. Her fortsatte han med studier i gresk og hebraisk og i teologi.

Snart var Skrefsrud klar for tjeneste i India, et land Gossnermisjonen arbeidet i. Først ett år etter Lars Skrefsrud hadde kommet til India, fikk han følge av familien Børresen og Anna Onsum, Lars sin ungdomsforelskelse. De hadde forlovet seg like etter at han hadde sluppet ut av fengslet. Først i 1865 kunne de feire bryllup – i India.

Skrefsrud og Børresen startet arbeid først blant en stamme nord for Calcutta siden blant santalene i Nord-India. Dette var et fattig og undertrykket urfolk som hadde falt i hendene på rike godseiere.

Lars Skrefsrud var et språkgeni og det sies at han kunne 42 språk. Den første tiden i India lærte han seg hindi, sanskrit, bengali og santali. Santalispråket var imidlertid ikke noe skriftspråk, og santalene hadde ikke Bibelen på et språk de kunne lese. Dette så Skrefsrud som en stor utfordring. Han registrerte alle santalilydene, laget et alfabet, en ordbok, en grammatikk og en lesebok. Målet var å kunne gi santalene Bibelen på deres eget språk. Skrefsrud oversatte derfor deler av Det nye testamente, Luthers katekisme og en bibelhistorie. Han skrev dessuten salmer på santali. Salmeboken han gav ut i 1886 bestod av 170 ulike salmer, omkring halvparten av disse var skrevet av Skrefsrud selv med santalenes egne melodier.

Skrefsrud var ikke bare opptatt av bøker med kristent innhold. Han hørte på santalene når de fortalte hverandre sagn og eventyr og skrev det ned. Slik var han delaktig i arbeidet med å få bevart santalenes historie, tradisjoner og fortellinger for ettertiden.

Lars Skrefsrud viste i arbeidet sitt at han var glad i santalene. Han levde nær dem og deltok gjerne i syslene deres, som f.eks. jakt. Dessuten var han med når de holdt landsbyråd på torget. I den tiden Skrefsrud var i Santalistan, ble mer enn 17 000 santaler døpt. Når den kristne kirken vokste så sterkt i dette området, lå mye av hemmeligheten i det at santalene, helt fra begynnelsen, var med å forkynne budskapet for dem som ennå ikke hadde hørt om Jesus.

Skrefsrud gjorde også mye for å bedre levevilkårene for santalene. Han fikk i gang bygging, ikke bare av kirker, men også av sykestuer, skoler og bolighus. Folk lærte å lese og skrive og fikk undervisning om bedre matstell og helse. Etter initiativ fra Skrefsrud ble myndighetene villig til å endre jordlovene slik at det ble slutt på de ulike jordeiernes undertrykking av fattige. Skrefsrud stod også bak når en ny lov om religionsfrihet ble vedtatt.

Anna, Lars Skrefsruds kone, døde etter noen få år i India. Dette gikk sterkt inn på ektemannen, men han fortsatte arbeidet sitt uten stans. Sammen med Caroline og Hans Børresen virket han i India i mer enn 40 år. Misjonsarbeidet deres vakte oppsikt både i India og i Europa.

Sammen grunnla de Den norske Santalmisjon som etter hvert fikk arbeid i flere andre land utenom India. I 2001 gikk Santalmisjonen sammen med Indremisjonsselskapet og ble til Normisjon.

I løpet av misjonærårene i India, var Skrefsrud bare tre ganger i Norge. Han døde i India i 1910.

Marie Monsen

Marie Monsen (1878-1962) er en av de mest profilerte norske misjonærene med tjeneste i Kina. Trolig er hun også den norske kvinnelige misjonæren som er best kjent både i Norge og utlandet.

Marie Monsen ble født i bydelen Sandviken i Bergen. Hun var lutheraner og utsendt som misjonær i 1901 av det som den gang het Kinamisjonsforbundet (I dag Norsk luthersk Misjonssamband). Hun fikk arbeidet sitt i Nord- og Sentral-Kina. På organisasjonens hovedfelt nordvest i provinsen Hubei, i området rundt Laohekou, ble hun etter hvert kjent som «husmenighetenes mor».

Marie Monsen ble i Kina til 1932. I sin siste periode i landet ble hun en viktig lederskikkelse i en stor kristen vekkelse. På denne tiden fikk hun også et internasjonalt navn som en leder med karismatisk profil. Under og tegn fulgte hennes forkynnelse og virksomhet.

Marie Monsen arbeidet for kvinnefrigjøring. Hun inspirerte de kinesiske kvinnene til å komme ut av hjemmet. Blant misjonens støtter og medlemmer i Norge var det ulikt syn på Marie Monsen og det hun stod for. Ikke alle likte hennes markerte kamp for kvinnefrigjøring. Stillingen hennes i Kinamisjonsforbundet ble heller ikke lettere da hun i 1935 lot seg døpe igjen (tok gjendåp). Hun var kommet fram til et syn på dåpen som skilte seg fra den vanlige lutherske læren. Etter at misjonærtjenesten i Kina var slutt, reiste Marie Monsen noen år som vekkelsespredikant i Norge. Deretter virket hun mer i det stille som forbeder og forfatter til hun døde i 1962.

Marie Monsen skrev flere bøker om opplevelsene sine. Hun hadde mye å fortelle, blant annet om hvordan Gud hadde svart på bønner, og hvordan han hadde beskyttet henne da hun en gang satt fanget i flere uker hos noen røvere.

Norske misjonsorganisasjoner stiftes

Misjonsvirksomheten ut fra Norge er blitt kanalisert gjennom ulike organisasjoner, den eldste her i landet begynte sitt arbeid så langt tilbake som omkring 1840.

Her er noen av de største misjonsorganisasjonene i Norge:

Det norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon, etablert i Stavanger i 1842 og består av foreninger, grupper og enkeltpersoner. NMS er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og presenterer seg som et redskap for å realisere denne kirkens misjonsoppdrag. NMS arbeider i dag sammen med kirker og organisasjoner på fire kontinent. Misjonsvirksomheten er konsentrert om evangelisering og menighetsbygging, diakoni og bistand og lederutvikling og organisasjonsbygging.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ble grunnlagt i 1891 under navnet Det norsk-lutherske kinamisjonsforbund. NLMs formål uttrykkes i mottoet «Verden for Kristus». Organisasjonen driver i dag misjonsvirksomhet i Afrika, Asia og Sør Amerika. I samarbeid med lokale kirker drives evangelisering, undervisning og helse- og utviklingsarbeid. I Norge er arbeidet organisert gjennom et stor antall misjonslag, foreninger og forsamlinger. NLM eier og driver også bl.a. flere skoler, barnehager, lokalradioer og nærmiljøsentre i Norge.

Normisjon (tidligere Den norske Santalmisjon grunnlagt 1867 og Indremisjonsselskapet grunnlagt 1868) ble stiftet i 2001. Normisjon presenterer som visjon å nå de unådde i Norge og resten av verden med det kristne budskap og gjøre mennesker til etterfølgere av Jesus.

Organisasjonen har arbeid i ti land i Sør Amerika, Afrika og Asia.

Misjonsalliansen ble grunnlagt i 1901 og er en frittstående, diakonal misjonsorganisasjon som driver et omfattende arbeid blant fattige og vanskeligstilte mennesker i Asia, Sør Amerika og Asia. Organisasjonen presenterer sin visjon for misjonsarbeidet slik:» Fattige og diskriminerte skal få møte Jesu kjærlighet i ord og handling. Sammen vil vi kjempe for å frigjøre de ressurser og muligheter Gud har gitt oss.»

De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).

Sammenlignet med andre kristne misjonsorganisasjoner i Norge, regnes pinsemisjonen som den tredje største misjonsvirksomheten. Pinsemenighetene er engasjert i arbeid i ca. 50 land. I tillegg til menighetsbasert misjon drives det flere misjonsstiftelser som har tilknytning til en lokal pinsemenighet eller av pinsevenner privat. Det betyr at pinsevennenes misjonsarbeid er i sterk grad desentralisert og mangfoldig.

Ungdom i oppdrag

Ungdom i Oppdrag, forkortet UIO, er den norske avdelingen av den internasjonale kristne evangeliserings- og misjonsbevegelsen Youth With A Mission (YWAM). Den ble grunnlagt i 1960 av Loren Cunningham og hans kone Darlene.

Ungdom i Oppdrag er en ideell organisasjon. Ledere og medarbeidere er selv ansvarlige for sitt økonomiske underhold. Organisasjonen mobiliserer og trener mennesker til arbeid i organisasjonen og kirken. Ungdom i Oppdrag sender ut misjonærer over hele verden.

Det finnes også flere andre misjonsorganisasjoner i Norge slik som Åpne dører, Wycliff, Stefanusalliansen, Orientmisjonen m.fl. Disse kan du søke mer informasjon om på nettet.