Fullendelsen

En dag skal jorden gjennom en kolossal forandring. Ikke bare blir vi til støv, det skjer også med så mye annet. «Av jord er du kommet, til jord skal du bli» – har vi hørt mange ganger, og vil høre det på nytt.

Er dette alt? Det som sies slutter med: « – av jorden skal du igjen oppstå!» Bibelen begynner med fortellingen om Gud som skapte himmel og jord. Alt som lever er skapt av han. Og Bibelen avslutter med et nytt perspektiv:

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.  Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne. (Åp 21,1-6)

I evangeliene taler Jesus om Guds rike – et himmelrike som skal komme, men som også er her. Samtidig lærte Jesus sine disipler å be «komme ditt rike». Jesus brukte himmelriket, Guds rike, som det beste uttrykket for hva det betyr å bli frelst. Han sier at Guds rike er nær. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. La ditt rike komme.

Guds rike er både konkret og i mer overført betydning. Et konkret rike omfatter land og folk. Skapelsen skal gjenopprettes – konkret, ikke bare som en ny relasjon mellom Gud og mennesker.

Men Guds rike handler om mer enn det konkrete. Det handler om tilgivelse og nytt liv – nå. Det har med hjertet å gjøre. I evangeliene blir Guds rike konkret ved at Jesus helbreder syke og vekker opp døde. Det skjedde ikke med alle.

Men, sier Bibelen, en gang skal alt det skapte bli nytt. Døden skal ikke være mer. Heller ikke sykdom og lidelse. Hvordan og når dette skal skje, sier ikke Bibelen så mye om. Men det skal skje (se Matt 24).

Etter døden

Alle mennesker har en eller annen tanke om livet etter døden. Hva venter oss etter at vi er døde? Vi kan snakke om himmelen og prøver å tenke oss hvordan den er. I Åpenbaringsboken, Bibelens siste bok, leser vi om Johannes som får se utrolige bilder av en virkelighet som skal komme og som vi knapt kan forestille oss. Han beskriver denne fremtiden i billedspråk. Selve evigheten er uendelig, og den har ingen slutt, som kan være vanskelig å gripe for oss som teller tiden i timer, dager og år.

Når Jesus sier noe om himmelen og om det som kommer etter døden, bruker han lignelser. Han sier at himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tar og legger i jorden (Luk 13,18-19). Jesus bruker lignelser for å få oss til å høre etter. Troen er sikker på at livet etter døden blir det beste og det fineste et menneske kan tenke seg.

«Jeg tror på – legemets oppstandelse og det evige liv,» sier kristne i trosbekjennelsen. Troen på oppstandelsen er et avgjørende punkt i den kristne tro. Paulus skriver til menigheten i Korint om dette. Han sier at dersom Jesus ikke er «stått opp, er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.» Se 1. Kor 15,12-17. Jesus blir kalt den første frukt av oppstandelsen. Etter ham skal det komme en oppstandelse fra de døde for alle mennesker.

Jesus er oppstandelsens pioner. Det betyr at han er den første av mange som skal stå opp fra de døde. Matteus forteller at da Jesus døde på korset, åpnet gravene seg, og mange døde ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene (Matt 27,52-53).

Oppstandelsen ble avgjørende for kristne, den var forventet. «- vi forventer de dødes oppstandelse,» står det i den nikenske trosbekjennelse. Det er gått lenge siden denne trosbekjennelse ble formulert (på kirkemøtet i Nikea i år 325), men den brukes enda. Når vil det vi forventer skje?

Apostelen Peter skriver at menneskenes tidsregning ikke er slik som Guds tidsregning:

 Men én ting, mine kjøre, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. (2.Pet 3,8-9)

Jesus skal komme igjen. Når han kommer «i sin herlighet sammen med alle sine engler, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham.» (Matt 25,31-32 les videre til vers 46).

Gjenkomst og dom

I evangeliene er det gjengitt tekster som handler om en dommedag. Dette er beskrivelse av noe som skal skje i framtiden, hvor mennesker skal stå til ansvar for sine liv og gjerninger, og verden slik vi kjenner den skal forgå. Denne dagen kalles også Herrens dag. Det nye testamentet forteller også mange ganger om at Jesus skal komme igjen, og disse hendelsene knyttes til hverandre. I trosbekjennelsen blir dette oppsummert ved å si at Jesus «skal komme igjen for å dømme levende og døde». For den som tror på Jesus er denne dagen også en gledens dag, der hele skaperverket omsider skal befris fra syndens og dødens og djevelens grep.

Går det an å finne ut tidspunktet for denne hendelsen? Stadig er det noen som prøver å regne seg fram til Jesu gjenkomst og dommedag. Ut fra mange bibeltekster forsøker man seg på å varsle om Jesu gjenkomst.

Allerede i Det gamle testamente er det tekster som handler om en dag hvor menneskenes historie får en endelig slutt. For eksempel så profeten Daniel i en drøm at en som så ut som et menneske, skulle en gang i framtiden komme med himlenes skyer og opprette et evig herredømme (Dan 7,13-14).

I NT blir dette framstilt som noe som kom til å skje snart. I evangeliet etter Matteus blir det nevnt en rekke forvarsler som skal inntreffe før Jesu gjenkomst og dommedag. Her blir det nevnt globale naturkatastrofer, krig, forfølgelser av kristne, falsk lære og fullførelse av misjonsoppdraget. Matteus nevner også at det skal stå fram en person eller makt som skal være en motsetning til Jesus Kristus. Denne skikkelsen kalles antikrist. Antikrist blir beskrevet som en mektig leder og motstander til Guds frelsesverk, med den hensikt å sette seg selv i hans sted. Han vil utgi seg for å være Gud (2 Tess 2,4). Opp gjennom historien har det vært mange slike personer, men én skal være særlig merkbar ved tidens ende (1 Joh 2,18). Bibelen bruker forskjellige navn på denne mørke verdenshersker som skal stå fram: dyret, lovløsheten eller bare antikrist.

Mange har vært nysgjerrig på når dette skjer. Jesus svarte på et spørsmål fra disiplene sine om dette. Han sa at ingen kjenner tidspunktet, verken mennesker eller engler. Til og med Jesus selv vet ikke dette. Se Matt 24,36.

Det eneste som blir sagt, er at når Jesus kommer igjen, så er det slutten på verden slik den er erfart til nå. I Matt 24,27-30 finner vi en beskrivelse av dette. Her blir det sagt at Jesus skal komme igjen på en slik måte at alle skal se det. Hendelsen som beskriver Jesu himmelfart, sier litt om dette. Det var bare disiplene som fikk se akkurat den hendelsen. Men når Jesus kommer tilbake, vil dette være noe som blir erfart av alle mennesker.

Når Jesus har kommet igjen, skal han samle alle levende og døde mennesker for å dømme dem. Menneskeheten blir delt i to grupper; den ene gruppen går til frelse, den andre til fortapelse (Matt 25,31-32). Lignelsen som brukes i Matt 25, blir forstått som at de som tror på Jesus Kristus, har evig liv i himmelen, og de som ikke tror på Jesus, går fortapt. Bibelen beskriver himmelen som et godt sted – et sted uten smerte, sykdom eller annen lidelse. Det motsatte er fortapelsen.

I Bibelen kommer det fram muligheten for at mennesker kan gå fortapt. Hva fortapelse helt konkret betyr, blir ikke forklart på annen måte enn at det ofte blir beskrevet som et sted og en tilstand i evig lidelse. Dette kalles helvete. Ordet kommer av norrønt og betyr «pinested for de fortapte». Dette henviser til jødiske forestillingen om et straffested utenfor Jerusalem som ble brukt som bilde på uendelig pine etter den siste dom for dem som dømmes urettferdige.

Opp gjennom kirkens historie ble helvetet beskrevet på mange konkrete og dramatiske måter, ofte forbundet med uutslokkelig ild. Helvete skildres som et underjordisk, forvrengt rike der Satan hersker. Man kan stille spørsmål om hvorfor kunsten i middelalderen var så konkret og drastisk i skildringene av fortapelsen og helvete.

I Bibelen er skildringene av himmelen mye mer omfattende. Den blir særlig beskrevet i Åp 21–22. Her blir himmelen beskrevet som et sted med stor velstand og rikdom. Det nye Jerusalem blir beskrevet som en by laget av kostbart materiale, som alle slags edelsteiner og gull. Det skal bare være godhet og ikke noe ondt i byen. Vannet blir beskrevet som friskt og godt. Midt i byen står livets tre som nå er tilgjengelig for alle mennesker. Dette er en motsetning til utestengelsen fra livets tre etter syndefallet (1 Mos 2,9 og 3,22–24). Livets tre skal bli til legedom for folkene.

Bibelens store fortelling som en landsby

Bibelen er som en middelalderlandsby. På samme måte som alle gatene i landsbyen leder mot brønnen på torget, slik leder de ulike delen av Bibelen til Jesus. I GT finner vi mange profetier, og vi møter offertanken, dessuten mange hendelser og personer som er «forbilder» eller frampek på det som skjedde da Jesus levde. Evangeliene handler om ham. Apostelgjerningene handler om de som reiste rundt og fortalte om ham. Brevene inneholder veiledning til mennesker som ville være hans etterfølgere, og i Åpenbaringsboken ser Johannes fram mot dagen da en ny himmel og en ny jord skal framstå, når Jesus kommer igjen.