Den store fortellingen

FRELSESHISTORIEN I GT – PROFETIENE OM MESSIAS

Martin Luther sa en gang at Bibelen er som en middelaldersk by. I middelalderen hadde ikke hus innlagt vann, så folk måtte til brønnen for å hente vann, og derfor ledet alle gater mot brønnen på torget. På samme måte, mente Martin Luther, peker de ulike delene av Bibelen mot Jesus. I dette kapitlet skal vi se litt nærmere på dette ved å studere det vi kaller Messias-profetier. I Det gamle testamente finner vi et håp om at Gud ville sende en Messias for å hjelpe Israelsfolket. Messias betyr «en som er salvet», og viser til skikken om å salve folk med olje for å innvie dem til oppgaven som konge, prest eller profet. For jødene var Messias-forventningene knyttet til håpet om en konge som kunne gi dem fred, frihet og velstand.  

I Det gamle testamentet finner vi både profetutsagn, hendelser og personer som peker fram mot Jesus, han som de kristne mener er Messias, Frelserkongen som Gud hadde lovet skulle komme.  

Hva sier profetene om Messias?  

I tiden fram mot Jesu fødsel ventet jødene på en Messias – en redningsmann som Gud ville sende. Profetene kom med løfter om en slik redningsmann, og dette gav folket håp i en vanskelig tid. Messias er et hebraisk ord som betyr «den salvede».  

Fakta 

Kristus er et gresk ord med den samme betydningen. Men hva betyr det å være salvet? Når vi leser Det Gamle Testamentet, ser vi at folk ble salvet i forbindelse med at de skulle gå inn i bestemte oppgaver eller roller. Salvingen er altså en innvielse, og bestod i at litt parfymert olje ble helt ut i håret på den som skulle innvies. Man ble salvet til oppgaven som konge, yppersteprest og profet. Jødene la mest vekt på at Messias skulle være en sterk konge som ville lede folket i kamp mot fiendene deres og gjenreise Israel som et mektig rike. 

Grunnen til forventningen om en Messias er at skriftene i Det gamle testamentet inneholder løfter om at Gud vil sende en slik hjelper. Vi skal se nærmere på disse løftene, eller profetiene, og vi skal se hvordan Det gamle testamentet peker fram mot mange hendelser som ble oppfylt i det som skjedde med Jesus. Kristne mener derfor at Jesus var Messias (eller på gresk: Kristus), selv om han ikke var den krigshelten som jødene ventet på. Jesus var en fredskonge, og oppfylte alle de tre oppgavene som folk ble salvet til i Det gamle testamentet. Han er konge – den som har makt og myndighet, han er yppersteprest – den som bærer fram et offer og som ber for folket, og han er profet – den som forteller oss Guds vilje. 

Nedenfor kan du se noen av profetiene om Messias gitt i GT som ble oppfylt av Jesus i NT (men det er det mange flere!): 

Tre typer profetier 

GT inneholder mange profetier om Messias, som er formidlet gjennom ulike typer profetier. Den første og vanligste typen er den vi nettopp har sett på; utsagn fra en profet, dvs. et budskap fra Gud som en profet forkynner. Det er denne typen profetier vi er mest vant med, men det finnes også profetier som kommer i andre former. Dette er ulike varianter av det vi kaller typologier. Denne andre typen profetier kan dreie seg om hendelser, handlinger eller ritualer som peker fram mot ting som hendte med Jesus, eller det Jesus skulle gjøre. Den tredje typen profetier er typologier knyttet til personer i GT som fungerer som «forbilder» og “modeller” på Jesus. Disse antyder ofte mer om hvem Jesus er, og hvilken rolle han skulle ha. Vi skal se på noen slike eksempler: 

Handling – Ofringen av Isak 

I Første Mosebok kapittel 22 kan vi lese at Abraham ble bedt om å ofre sønnen sin, Isak, på Moriafjellet. Da Abraham skulle til å stikke kniven i sønnen sin, kom det en stemme fra himmelen som stoppet ham. En vær ble ofret i stedet for Isak. Ca 2000 etter dette kom Jesus, han som blir kalt «Guds lam» (Joh 1,29 og 36). Akkurat slik væren ble ofret i stedet for Isak, slik døde Jesus i stedet for oss, og tok straffen for vår synd. Dessuten: Abraham ble bedt om å ofre sin sønn, noe som peker fram mot øyeblikket da Gud ofret sin sønn.  

Hendelse – Kobberslangen 

Et annet viktig bilde på Jesus, er kobberslangen som vi leser om i Fjerde Mosebok 21. Giftige slanger hadde kommet inn i Israelsfolket sin leir, og mange fikk dødelige bitt. Da sa Gud at Moses skulle lage en kobberslange og henge den opp på en stang. Hvis da noen var bitt og de så på slangen, ble de friske igjen. Jesus selv bruker dette bildet, og sier at han er som kobberslangen. Hver den som vender seg til Jesus, blir frelst (Joh 3,14-16). 

Rituale – Påskelammet 
I Andre Mosebok kapittel 12 og 13 kan vi lese om den første påsken. Da fikk jødefolket beskjed om å ofre et lam, og smøre blodet på dørkarmen. Når så dødsengelen gikk gjennom landet, for å straffe Egypt, ville han spare de husene der det var blod på dørkarmen. Blodet av lammet gjorde altså at folket ble spart, og det gav dem frihet fra slaveri og faraos makt. I denne historien kan den onde kongen farao tolkes som et bilde på Djevelen, som holder mennesker i slaveri. Frigjøringen fra farao er derfor et bilde på at Jesus satte mennesker fri fra djevelens makt. Jødene feirer påske til minne om utfrielsen fra Egypt. Hver familie velger ut et lam som blir slaktet, og så holder familien påskemåltid og minnes hvordan Gud reddet folket fra slaveriet i Egypt. Det er interessant at Jesus døde på korset akkurat samtidig med at påskelammene ble slaktet i templet. Jesus er vårt egentlige påskelam. 

Personer som peker fram mot Jesus 

Vi er kanskje ikke vant til å tenke om personene vi leser om i GT som «profetier», men ser man etter så er det mange likhetstrekk mellom det som skjedde med disse personene, og det som sskjedde med Jesus selv.  

Josef  

Historien om Josef har mange likhetstrekk med historien om Jesus. Josef ble forrådt og solgt av brødrene sine. Han måtte forlate sin far og kom til et fremmed land, der han måtte lide mye vondt. Han led urett, men var trofast mot Gud i alt det som møtte ham, og til slutt fikk han anledning til å redde folket, han tilgav dem som hadde sveket ham, og han ble opphøyet og fikk makt og myndighet. Dette er påfallende likt det som skjedde med Jesus, selv om vi også ser noen klare forskjeller: Jesus forlot sin far i himmelen, kom til et land der han led mye vondt, han ble forrådt og solgt av en av disiplene, men var trofast og lydig. På grunn av det han måtte gjennomgå, kunne han frelse verden. Jesus ble også opphøyet av Gud selv, og satte seg ved Faderens høyre hånd – et uttrykk som viser Jesu makt og myndighet.    

Moses 

Moses er også på mange måter et forbilde på Jesus. Både Juleevangeliet (Matt 2) og historien om da Moses ble født inneholder beretningen om en ond konge som tok livet av småbarn. Moses var en prins som frivillig forlot palasset for å hjelpe et folk i nød. Han konfronterte den onde kongen som holdt folket i trelldom, og brakte folket ut i frihet. Han ledet folket, kommuniserte Guds vilje til dem, og da folket syndet mot Gud, ba Moses for dem, og var villig til å ta straffen selv for folket sin synd. Alt dette er likhetstrekk med det som Jesus gjorde. 

Josva 

Josva minner om Jesus særlig på grunn av at de begge har det samme navnet. På hebraisk er dette navnet Jeshua, men det ble forandret til Jesus når Det nye Testamentet skulle skrives på gresk. Navnet betyr «Herren frelser». 

Josva var den som ledet Israelsfolket inn i det lovede landet. Ørkenvandringen er et bilde på livet her på jord, mens Kanaan, det lovede landet, er et bilde på himmelen. På samme måte som Josva ledet folket inn i Kanaan, leder Jesus oss inn i vårt «lovede land», nemlig himmelen.