SKAPELSESFORTELLINGENE OG NATURVITENSKAPELIG KUNNSKAP
Noen mener at skapelsesfortellingene ikke skal forstås som en naturvitenskapelig beskrivelse av hvordan skapelsen faktisk fant sted i begynnelsen. Den første fortellingen oppfattes som lærefortelling som ikler Guds skapergjerning et skjema som svarer til en arbeidsuke. Gud er skaper og skaperverket utgjør en helhet med menneskene som skaperverkets forvaltere. Den andre fortellingen er ikledd en annen språkdrakt, en fortellende-billedlig framstilling. Den er bygd sammen med det neste kapitlet (1 Mos 3). Et hovedpoeng er å få fram sammenhengen mellom menneskets skapelse, ansvar og frafall fra Gud. Begge fortellingen gir en teologisk kunnskap som viser oss Gud som skaper og menneskets plassering i skaperverket. En slik oppfatning gir rom for tanken om at Gud over et tidsrom på mange millioner år styrte evolusjonen slik at den resulterte i det artsmangfoldet vi ser i dag. De ser derfor ingen motsetning mellom det Bibelen sier og det vitenskapen mener – både om evolusjon, om menneskets utvikling eller jordas alder.
Andre tolker skapelsesberetningene mer bokstavelig, og mener at Gud allerede i starten skapte det artsmangfoldet vi ser. Innen denne retning avvises det vi kan kalle makroevolusjon, mens derimot ingen vil avvise at det foregår det vi kaller mikroevolusjon. Mikroevolusjon er et ord vi bruker om endringer innen en art – for eksempel ved utvikling av nye hunderaser. I naturen skjer dette ved det vi kaller naturlig utvalg – ulike arter tilpasser seg sine miljø ved at de individene med de beste forutsetningene overlever og de individene med dårligst tilpasset egenskaper dør ut. Et berømt eksempel på dette er noen finker (en fugleart) som Charles Darwin observerte på Galapagos-øyene da han kom dit i 1835. Han la merke til at fasongen på nebbet til finkene var forskjellig på de ulike øyene, og det var dette som fikk ham til å lansere tanken om evolusjon (utvikling). De finkene som hadde en nebbfasong som gjorde det lett å få tak i mat, fikk et overtak i kampen om å få pare seg. Over tid vant derfor dette genet fram, og de finkene som hadde en annerledes nebbfasong døde ut. Dette er altså det vi kaller mikroevolusjon, dvs endringer av en art. Slik mikroevolusjon er ikke i seg selv noe bevis på at det har foregått makroevolusjon, for eksempel at en fisk utvikler seg til et landdyr eller et landdyr utvikler seg til en fugl, eller at aper utvikler seg til mennesker. Denne makroevolusjonen blir avvist av mange, siden det virker usannsynlig at slike store og vellykkede genetiske sprang skal skje, og fordi det er veldig sparsomt med funn av fossiler eller beinrester som viser «mellomtilstander» i utviklingen fra en art til en annen art. Dessuten gjør Bibelens framstilling av skapelsen det klart at Gud allerede fra starten av skapte et stort artsmangfold.
Det er altså uenighet blant kristne om skapelsesfortellingene forhold til naturvitenskapen. Er artsmangfoldet er resultat av en momentan skaperhandling eller en guddommelig styrt, langvarig evolusjon? Er skapelsesperioden er å forstå som 7 dager eller 7 udefinerte perioder? En annen ting som man er uenig om, er hvorvidt de slektstavlene som vi finner i 1. Mosebok er fullstendige eller ufullstendige. Vi vet at formålet med slike slektstavler i Bibelen ofte er å vise hvem folk nedstammer fra. Derfor er det greit å hoppe over noen ledd. Et eksempel på dette er slektstavlen som vi finner i Matteus kapittel 1. Hvis vi ser nøye etter, kan en se at vers 5, vers 8 og vers 11 utelater ett eller flere slektsledd. Noen mener at slektstavlene i 1. Mosebok også kan inneholde slike sprang, slik at det ikke er helt sikkert at vi kan beregne jordas alder ved å legge sammen alderen på folkene i slektstavlene. Andre vil si at slektstavlene viser alle generasjonene som har vært, og dermed viser en ubrutt slektslinje tilbake til Adam. Det er slik disse kapitlene har blitt forstått tidligere, og det er slik jødene forstår dem. Etter deres beregninger skjedde skapelsen 3761 år før Kristi fødsel.
Selv om det er uenighet om noen ting i skapelsesberetningen, er det noen avgjørende ting som står fast, og kristne samler seg i troen på Gud Fader, himmelens og jordens skaper. Troen på Gud som skaper holder fast at Han er evig, mens skaperverket har både en begynnelse og en ende. Videre slår skapertanken fast at Gud er Herre over skaperverket, og har skapt alt ut fra sin vilje. Mennesket er skapt av Gud og har en unik plass i skaperverket.