BIBELENS SYN PÅ MENNESKET, GUD OG NATUREN
Skapelsesfortellingene viser oss noen grunnleggende forhold om Bibelens syn på mennesket, på Gud og naturen:
Mennesket
- Mennesket er skapt i Guds bilde
Mann og kvinne er skapt i Guds bilde. Dette handler ikke om utseende eller kropp, men først og fremst om menneskets oppgave og ansvar, og om muligheten til å ha fellesskap med Gud. En viktig side ved menneskets storhet er at vi er satt til å ta vare på og forvalte det som Gud har skapt. Denne oppgaven medfører et ansvar; Vi skal forvalte alt det skapte slik at det kan være livsgrunnlag for alle som lever på jorda, både de som lever nå og kommende generasjoner. Siden det er Gud som er skaper og dermed eier både oss og resten av skaperverket, forvalter vi det på Guds vegne og er ansvarlige overfor ham.
Mennesket er skapt av støv, i likhet med alt det andre på jorda. Men det at vi er skapt i Guds bilde setter oss i en særstilling; vi står over alt det andre og er skapt med mulighet for fellesskap med Gud.
- Mennesket er skapt som mann og kvinne
Bibelen sier at Gud skapte mennesket som mann og kvinne, med et kall til å være fruktbare og bli mange. Den seksuelle omgangen mellom mann og kvinne, og evnen til å få barn er derfor en gave fra Gud og et resultat av hans velsignelse. Likevel: dette betyr slett ikke at et menneske må ha sex og få barn for å være en fullverdig mann eller en fullverdig kvinne. Mange enslige mennesker bruker sin mannlighet eller sin kvinnelighet på en fantastisk måte i arbeid og samfunnsliv.
- Mennesket er skapt til fellesskap
«Det er ikke godt for mennesket å være alene,» sa Gud før han formet kvinnen. Mennesket er altså skapt til fellesskap. For det første er vi satt inn i et fellesskap med andre mennesker, enten som kjærlighetsforhold, familierelasjon, vennskap, eller andre slags relasjoner. Disse relasjonene forplikter oss til samhørighet, solidaritet og medmenneskelighet.
For det andre har vi et fellesskap med alt som er skapt, siden vi er laget av samme materiale som resten av det skapte. Dette viser seg for eksempel i at vi påvirkes av skiftninger i naturen, på samme måte som dyr og planter gjør det. Vi må takle endringer i vær, klima og årstider. Vi kan ikke leve der det ikke er mat, drikke og varme, og vi rammes av forurensning og naturkatastrofer. Dette gjør at vi selv opplever og kan forstå de utfordringene som dyr og planter står overfor. Dette fellesskapet forplikter oss til å vise omsorg for skaperverket og unngå rovdrift og forurensning.
For det tredje er vi skapt med en slags likhet med Gud som setter oss i stand til å ha fellesskap med ham. Dette setter mennesket i en særstilling, og gjør at Bibelen aldri sier at mennesket er et dyr.
- Mennesket har fri vilje og er ansvarlig
Da Gud gav mennesket kulturoppdraget, ga han også et forbud. Det var ett tre de ikke skulle spise frukten fra. Dersom de gjorde det, måtte de bære konsekvensene. «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1.Mos 2,16-17) Når Gud gir dette forbudet, gir han menneskene en valgmulighet: de kan velge om de vil være lydige mot Guds bud eller ikke. Dette viser faktisk en viktig side ved menneskets storhet: Gud har ikke skapt mennesker som roboter, men som frie individer. Den frie viljen er altså en gave og samtidig et ansvar. Dette viser to viktige sider ved Bibelens syn på mennesket: vi er skapt med mulighet til å ta valg og bestemme hvordan vi vil leve. Og vi er ansvarlige for de valgene vi tar, og må bære konsekvensene av dem.
Gud som himmelens og jordens skaper
Kristne står sammen om å bekjenne troen på «Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Denne bekjennelse blir brukt i den kristne gudstjeneste.
Dette er en bekjennelse som sier at Gud har skapt alt, og er en Far som har omsorg for alt det skapte (se Matt 6,26-31). Han er en god, kjærlig og omsorgsfull skaper, som har gitt mennesket kropp og alle sanser, og som opprettholder skaperverket. Derfor er det dypest sett Gud som står bak de naturlover og samfunnsordninger som sørger for det menneskene trenger for å leve. Mennesket har fått et særlig ansvar for å sørge for gode samfunnsordninger og en rettferdig fordeling, slik at mennesker til alle tider kan ha et godt liv. Dette ansvaret har vi fått av Gud, som er universets skaper og eier.