Og hva kan vi i tilfelle vite? Og hvordan kan vi vite noe om dette?

For noen er menneskets mange ulike tanker om guder og andre åndelige vesener bare et uttrykk for “menneskelig fantasi”, eller menneskers behov for å ha noe større enn seg selv “å trøste seg til”. Religion er “opium for folket”, et utslag av “vrangforestillinger”, eller et maktverktøy for å kontrollere mennesker, kan man bli fortalt.

For andre er denne religiøse dragningen nettopp en bekreftelse på vår gudgitte og medfødte lengsel etter fellesskap med det som en gang var vårt opphav. Og siden så mange mennesker sier at de tror på Gud, så må jo det bety at vi lanskje også kan vite noe om ham?

Kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430) grublet mye på disse spørsmålene, og han brukte et bilde med havet. Vi vil aldri kunne forstå, kjenne, utforske, eller beherske havet fullt ut, og slik sett er det uutgrunnelig for mennesker. Men vi kan alle erfare, kjenne og forstå en liten bit av det. Vi kan skue utover det, dyppe oss i det, øse opp vannet med hendene, samle det i en bøtte, eller seile av gårde på “bølgan blå”, men til slutt vil det alltid forbli et stort mysterium. Og slik vil det også være med Gud.

At vi har kunnskap om Gud og kan kjenne ham, er dermed ikke helt selvsagt. Etter kristen tro så står Gud som skaper utenfor sitt skaperverk, og er dermed ikke en del av den materielle virkeligheten vi kan studere og forske på med vanlige vitenskapelige metoder. Vi kan ikke vite noe om Gud hvis ikke Gud selv viser seg for oss. Eller sagt på en annen måte: Vi kunne ikke visst noe om Gud om han ikke hadde åpenbart seg for menneskene. Ordet «åpenbaring», fra gresk apokalypsis, betyr å avdekke, eller avsløre det som ellers ville vært skjult. Ingen kan altså vite noe sikkert om Gud utover det han har valgt å åpenbare for oss.

Som du vil lære om i dette faget så tror kristne at denne åpenbaringen i dag er gitt gjennom boken Bibelen. Denne åpenbaringen gir kanskje ikke svar på alle ting man kan lure på om Gud, men ifølge Bibelen selv så gir den tilstrekkelig veiledning til at man i alle fall kan finne veien tilbake til Gud. I kortversjon går den veien gjennom troen på Jesus Kristus som Guds Sønn, sann Gud og sant menneske, død for alle menneskers synder, og oppstått fra de døde til alle menneskers frelse.

Vi har tidligere i kapittel to delt Guds åpenbaring i to typer: Den alminnelige, eller naturlige åpenbaring, som viser oss gjennom naturen og samvittigheten at Gud finnes. Og så den spesielle åpenbaring gjennom Bibelen, som viser oss hvem Gud er, og hvordan han kan finnes. Når mennesker på ulike moralske områder tenker og handler likt, er det fordi Gud har skapt menneskene og ført dem sammen. Han leder oss med «sin skjulte hånd» inn i situasjoner som forteller oss hva som er galt og hva som er rett. Erfaringen med ondskap kan føre til at man søker mot det som er rett. Men det skjer ikke alltid, fordi menneskene i syndefallet i tidenes morgen valgte å vende seg fra Gud.

Den alminnelige åpenbaring kan få mennesker til å søke Gud, men for å finne Gud er det ikke nok å vite at han finnes. Vi må få åpenbart veien til Gud for å finne ham og få kontakt med ham. Å komme tilbake i relasjon til Gud er det som ligger i begrepet frelse, og Gud har altså åpenbart seg til frelse gjennom Jesus Kristus.

Som vi har lært om i kapittel to så valgte Gud seg ut et folk i Midtøsten, Israelsfolket, som han ledet gjennom historien som en forberedelse til den endelige frelsesgjerning som ble fullført da Jesus rundt år 30 døde og sto opp igjen fra de døde. Det er dette som er kjernepunktet i den spesielle åpenbaring. Denne åpenbaringen har Gud gitt ved ord som han har formidlet gjennom mennesker, og som er skrevet ned og bevart i de 66 bøkene vi i dag kjenner som Bibelen. Uten Bibelen kan vi ikke vite hvem Gud er, eller hva han vil, og uten Jesus Kristus kan vi ikke lære Gud å kjenne, eller finne veien til ham (Joh 14,6).

Uten Jesus hadde vi ifølge kristen tro altså ikke fått vite sannheten om Gud, og uten Bibelen hadde vi ikke blitt kjent med Jesus, verdens frelser. Dermed kan vi si at Gud åpenbarer seg gjennom sitt ord i Bibelen, og hovedtemaet i Bibelen er Jesus, han som også kalles Ordet (Joh 1,1).

Dette ligger som fundament i alle kristnes tro, gjennom alle tider, og på tvers av alle kirkesamfunn. Denne fellestroen vil vi se nærmere på her i kapittel tre ved å ta for oss den felleskirkelige, apostoliske trosbekjennelsen.